Elektromagnetisk stråling og livsstilsplager
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Elektromagnetisk stråling og livsstilsplager

"Elektromagnetisk stråling"

I dette kapitlet gis en kortfattet oversikt over mulige skadevirkninger av "elektromagnetisk stråling" fra høyspentledninger, lavspentledninger, og elektrisk utstyr i boligen. Mer presist omhandler kapitlet lavfrekvente magnetiske felt, mens det forrige kapitlet omhandler lavfrekvente elektriske felt. Det er faglig strid om farene. Myndighetene hevder stort sett at det ikke er skadevirkninger forbundet med lavfrekvente magnetiske felt.

Lavfrekvente magnetiske felt
Nanotesla (nT)

Lavfrekvente magnetiske felt skapes av strømstyrken. Denne måles i Ampere og er uavhengig av spenningen. Høyspentledninger behøver således ikke alltid å gi høyere felt enn lavspentledninger. Det lavfrekvente magnetiske feltet måles i nanotesla, forkortet nT. Betegnelsen mikrotesla, forkortet mT, tilsvarer 1000 nT.

Felt rundt ledninger

De to lederne i f.eks. en vanlig lampeledning fører strømmen i hver sin retning. Hver av lederne har egne felt rundt seg. Når lederne ligger tett inntil hverandre, opphever de hverandres felt nesten perfekt. Vanlige ledninger i bygninger har derfor minimalt lavfrekvent magnetisk felt rundt seg.

Avstanden mellom lederne

 

Høyspentkabler

En tilsvarende opphevelseseffekt oppnås delvis mellom de tre lederne i en høyspentledning. Men her er avstanden mellom lederne stor og resultatfeltet blir vesentlig høyere. Lavspentledninger med tre separate ledere i stolpene gir høy feltbelastning. Moderne tvinnede lavspentledninger gir tilnærmet intet felt. Gamle høyspentkabler kan ha høye felt fordi lederne ble lagt langt fra hverandre. Nye høyspentkabler har lavere felt fordi lederne legges tett.

 

Høyspentledninger belaster boliger med helsefarlige elektromagnetiske felt
Høyspentledninger nær boliger utsetter beboere for antatt helsefarlige elektromagnetiske felt

Motorer og småelektronikk

Strømstyrke og utformingen av elektrisk utstyr er avgjørende for størrelsen på det lavfrekvente magnetiske feltet. Høyt felt finnes rundt spoler som finnes i motorer og nesten all småelektronikk. Strømmen går samme vei og hver vikling forsterker resultatfeltet. Feltet blir umiddelbart borte når strømmen slås av.

Kildefordeling

Totalbelastningen på befolkningen i Norge anslås å stamme 25% fra høyspentnettet, 30% fra lavspentnettet, og 45% fra kilder i boligen. Mange arbeidsplasser gir også høy feltbelastning. Kildene utenfor boligen gir normalt høyest eksponering om vinteren når strømforbruket er størst. En tredobling fra sommeren er ikke uvanlig.

Elektrisk utstyr

I en vanlig bolig finnes det en rekke kilder til lavfrekvente magnetiske felt, f.eks. varmekabler, vekkeklokker, øretelefoner, musikkanlegg, radioer, kontor- og datautstyr, lysstoffrør, lavvolt lys, komfyrer, sikringsskap, motorer, vannsenger, og batterieliminatorer. Slikt utstyr bør flyttes de nødvendige meterne bort fra sove- og oppholdsplass. Se forøvrig kapittel "2.21 Teknisk utstyr"

Varmekabler

Varmekabler av en-leder typen er den kraftigste feltkilden i vanlige boliger. I en en-leder kabel oppnås ikke opphevelseseffekten mellom lederne slik som i vanlige ledninger og i to-leder varmekabler. Feltet fra kabler i en kjellerstue kan gi høy feltbelastning i kjellersturen og to etasjer over. En tilsvarende to-leder varmekabel gir uheldig feltbelastning i anslagsvis en avstand på 50 cm.

Korttidseksponering

Noe elektrisk utstyr brukt nær kroppen gir meget høy, men kortvarig feltbelastning. Barbermaskiner er ofte brukt som eksempel. Skadevirkningene fra slikt utstyr ser ut til å være mindre enn ved langvarig eksponering for svakere felt. Nye armbåndsur med batteri og visere gir en svak magnetpuls hver gang sekundviseren flyttes. Den korte avstanden til kroppen gjør likevel at håndleddet får høy eksponering. Øretelefoner gir høy belastning til hodet.

Transformatorer

Nettselskapene plasserer enkelte ganger transformatorer inne i boligblokker og kontorbygg. Dette gir kraftig feltbelastning. De nederste etasjene i blokkbebyggelse er mest utsatt for felt fra transformatorer, kabler, og ledninger. Transformatorer blir i en viss grad skjermet.

Transportmidler

De elektriske systemene i bil og fly gir betydelig eksponering. Nivåene i biler varierer mye fra merke til merke. Kjøreledningen til trikk og tog gir også høy feltbelastning. I busser er det ofte kun plassene nær motoren som er belastet. Elektriske biler gir høy belastning av passasjer og noe i boliger nær vegen.

Skjerming av lavfrekvent magnetiske felt

Lavfrekvente magnetiske felt fra annet et punktkilder kan i praksis ikke skjermes. Jern, aluminium og enkelte dyre metallegeringer skjermer noe, men kan vanskelig brukes mot felt fra høyspentledninger. Opphevelsesfelt kan teoretisk skapes, men noe slikt produkt finnes ikke i dag. Løsning på feltproblemet ligger i å endre utformingen på strømnettet og elektrisk utstyr i boligen. Det er teknisk mulig å utnytte strøm uten farlig feltbelastning.

Faregrenser

Faregrensene for lavfrekvente magnetiske felt er usikre. I felt over 200 nT er det relativt mange undersøkelser som påviser økt krefthyppighet. Dette nivået var også kriteriet for å betegne den gamle typen dataskjermer som lavtstrålende. De strengeste sikkerhetskravene antyder 14 nT som nedre grense for skadevirkninger. (Smith,1982) Tyske byggebiologer bruker ofte 20 nT som faregrense. (Maes,1990)

Svake felt

Egne erfaringer tyder på at mangel på overskudd, depresjoner, hodepine, dårlig hukommelse, søvnproblemer, muskelsmerter, og andre diffuse plager forekommer i felt helt ned mot 20-30 nT. Over ¾ av Oslos boliger har feltbelastninger over denne grensen.

WHO

Verdens Helseorganisasjon innrømmet mulighetene for skadevirkninger i 1988 (WHO,1987). Tyskland og Sverige var de første landene innført faregrenser pga. helsefarer ved felt fra høyspentledninger. En barnehage i Oslo ble stengt på grunn av en nærliggende høyspentledning.

Omfattende helseskader

Egne erfaringer med miljøsjekking av boliger tilsier at lavfrekvente magnetiske felt er et av vår tids store helseproblem på linje med røyking og overvekt. Feltene går som en rød tråd gjennom det vi kaller stress og livsstilsplager. Utmålingene gir derimot ikke grunnlag for å påstå at feltene utgjør en betydelig kreftfare.

Hormonbalanse, sentralnervesystem, og immunforsvar

Langtidseksponering av lavfrekvente magnetiske felt ser ut til å skade hormonbalansen, sentralnervesystemet, og immunforsvaret. Det er sjelden akutte bedringer eller forverringer. Søvnproblemer og hodepine er plagene som forsvinner raskest ved opphold utenfor boligen. Legeundersøkelser påviser ingen uregelmessigheter.

Norge høyest sykdomshyppighet

 

Miljøsjekkene viser høy feltbelastning ved bl.a. astma, allergi, diabetes, beinskjørhet, vinterdepresjoner og kroniske tarmbetennelser. Norge har trolig verdens høyeste hyppigste av alle disse sykdommene. Vi har også verdens høyeste forbruk av strøm pr innbygger (SSB,1994).

Astma
Nyfødte med astma

I nær 100% av astmatilfellene har uvanlige høye lavfrekvente magnetiske felt blitt påvist. (Lande, 2001). En undersøkelse fra New Zealand viser 330% overhyppighet av astma nær høyspentledninger. (Beale,1997). Nyfødte med astma har mødre med større eksponering for slike felt i en undersøkelse fra California. (De-Kun,2011)

Allergi og matintoleranse
Lese- og skrivevansker

Lavfrekvente magnetiske felt påvises også ved allergi og matintoleranse, men tallene er noe mindre entydige. Høy feltbelastning observeres også ved bechterew, kroniske betennelser, psoriasis, og hos barn med lese- og skrivevansker. Feilreaksjoner i immunforsvaret ser ut til å ligge under mange av helseproblemene.

Elektrisitet i mennesker

Lavfrekvente magnetiske felt skaper svake elektriske strømmer i alle ledende kretser, også i mennesker. De kjemiske prosessene i mennesket styres av svake elektriske strømmer. Slike bioelektriske reaksjoner er grunnleggende for alt liv. En rekke eksempler på slik elektrisitet er velkjent.

Nerveimpulser
Membranprosesser

Nerveimpulsene våre er for eksempel svake elektriske strømmer. Transporten av stoffer ut og inn av cellene våre er styrt av elektrisk spenning. Hjerneaktivitet kan måles elektrisk (EEG). Hjertet kan styres av elektriske impulser fra en pacemaker.

Bioelektrisitet

De elektriske strømmene som lages i mennesker er innenfor området til de bioelektriske strømmene (Becker,1985). Biologiske endringer på grunn av elektromagnetiske felt er i dag i ferd med å bli allment akseptert. Man er derimot ikke enige i om dette er skadelig. Både cellens overfaltespenning og hydrofobe egenskaper endres. (Marron,1988)

Kreft

En rekke epidemiologiske forskningsrapporter fra de siste 30 årene påviser sammenhengen mellom kreft og høyspentledninger (Wertheimer,1982. Wright,1982. McDowall,1983.) Muligens er ikke feltene kreftfremkallende i seg selv, men reduserer kroppens evne til å bekjempe kreft (Canseven,2006)

Krefttyper

Krefttypene som viser størst sammenheng med høyspentledninger er kreft i nervesystemet, urinveiene, og i noe mindre grad lymfesystemet. (Wertheimer,1988) Den omfattende "Bioinitiative 2012" rapporten oppsummerer dokumentasjonen over påviste krefttyper. Her nevnes også hjernesvulst, brystkreft, og leukemi.

Barnekreft

Det ser ut som barn er spesielt kreftutsatt. (Wertheimer,1979. Tomenius,1982. Savitz,1988) Så mye som 10-15% av barnekrefttilfellene kan skyldes høyspentfelt. (Ahlblom,1987) Det antydes så mye som 500% kreftoverhyppighet i de mest utsatte boligene. Overhyppighet finnes så langt som 150 m fra høyspentledningene.

Elektrisitets-
arbeidere
Dataskjermbrukere

Elektrisitetsarbeidere har 1300% overhyppighet av hjernesvulst. (Lin,1985) Epidemiologiske undersøkelser viser at felteksponerte arbeidere har kortere levetid enn andre yrkesgrupper. (Milham,1982) Dataskjermbrukerne var en annen yrkesgruppe som ble eksponert kraftig før flatskjermene kom. Utbrenthet og et stort antall plager ble registrert. Temaet var kontroversielt. Mistenkliggjøringen av personer med plager ligner den løsemiddelskadde ble utsatt for.

Kontorarbeidere og transformatorer

En undersøkelse viser 15-dobling av krefttilfellene for kontorarbeidere som har sittet over bygningens inntakstransformatorer i 5 år. (Milham,1996) Dette gir meget høy felteksponering, men er relativt vanlig. Bildet på den gamle typen dataskjermer vibrerte under slike forhold.

Setevarme i biler
Prostatakreft
Redusert fruktbarhet

Elektrisk setevarme i biler gir en ekstremt høy feltbelastning til prostata, testikler, livmor og endetarm som alle er kreftutsatt. Belastningen er anslagsvis 10 ganger høyere enn fra høyspentledninger og vanlige kilder i boliger. Noen med prostatakreft opplever reduserte PSA verdier ved å slå av setevarmen. Feltbelastning gir trolig menn redusert fruktbarhet. (Gye,2012. Roychoudhury,2013.)

Depresjoner og selvmord

Det er en overhyppighet av depresjoner nær høyspentledninger. Antallet selvmord er høyere. (Reichmanis,1979. Perry,1981). Depresjonsfenomenet er bekreftet av flere undersøkelser. (Perry,1988. Wilson,1988). Fenomenet gjelder også rundt nedgravde høyspentkabler som beboerne ikke kjenner til. Dette utelukker muligheten for selvsuggesjon. Strømskadde blir ofte feilaktig klassifisert som psykiatriske tilfeller.

Hormonendringer

 

Magnetfelt kan i likhet med lys påvirke melatonin som er sentralt ved depresjoner og døgnrytmeforstyrrelser. (Cremer-Bartels,1983). Både elektriske og magnetiske felt kan påvirke melatoninnivået om natten (Rogers,1995). Se for øvrig kapitlet 2.11 Lyskvalitet. Det er påvist endringer i hormonene melatonin, serotonin, dopamin, tyroksin, noradrenalin, adrenalin og kortison. (Wilson,1988. Buchard,2006).

Vinterdepresjoner
Melatonin

Vinterdepresjonsfenomenet kan gi et perspektiv på omfanget av helseskader fra melatoninforstyrrelsene. Norge har verdens høyeste hyppighet av vinterdepresjoner (Aftenposten, 10.1.96). Rundt 15% av befolkningen rammes. Vinterdepresjoner defineres ved at de påvirkes av lys. Lysbehandling på dagtid blokkerer melatoninproduksjonen og kan gjenopprette naturlig døgnrytme. Dette kan kurere alvorlige depresjoner i løpet av en uke. (Lærum,1988). Melatonin påvirker trolig også brystkreft og Alzheimer.

Island

Det interessante er at vinterdepresjoner er tilnærmet ukjent på Island, men finnes i alle nordlige land. Island benytter naturlig varmtvann til oppvarming. Strømforbruk og feltbelastning er svært lavt. Trolig er ikke feltbelastningen høy nok til å overdøve lysets styring av melatoninet og døgnrytmene. Island har også Europas tredje høyeste levealder.

Stress

 

Livsstilsplager

Mer stresspregede problemer er påvist, f.eks. hodepine, anspenthet, manglende overskudd, søvnproblemer, manglende konsentrasjonsevne, synsforstyrrelser, nervøsitet, spiseforstyrrelser, m.m. (Shandala,1988. Dawson,1988). Endringer i hjernebølgene kan måles. (Marino,2002) Det er nærliggende å tro at dette kan ha tilknytning til det vi kaller livsstilsplager, noe som stemmer med egne observasjoner.

Kolesterol
Blodtrykk

Påvirkninger fra høyspentledninger kan muligens øke mengden av kolesterol i blodet, redusere antallet røde blodlegemer, endre sammensetningen av hvite blodlegemer m.m. Blodtrykk og hjerterytme forandres. (Beischer,1973. Shandela,1988.) Beischers forskning på kolesterol er senere blitt hemmeligstemplet og hans eksistens benektes.

Hjertearytmi og hjerteinfarkt

En undersøkelse året etter greid ikke å påvise økt fare for hjerteinfarkt. (Perry,1989) Senere har både laboratorieundersøkelser og epidemiologiske undersøkelser sannsynliggjort sammenheng mellom felt og hjerteproblemer. Yrkesmessig eksponerte har høyere hyppighet av arytmirelatert hjerteinfarkt og akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt knyttet til tette blodåret viser ingen sammenheng. (Savitz,1999)

Dårlig hukommelse
Lese- og skrivevansker

Hjerneaktiviteten endres. Dysleksilignede skader påvises. (Beale, 1997) Konsentrasjonsevnen og arbeidskapasiteten reduseres. Egne erfaringer tilsier at spesielt korttidshukommelsen ødelegges i sterke felt. Hos barn med lese- og skrivevansker påvises høy felteksponering.

Adferdsendringer

Et dyreforsøk viser varige adferdsendringer ved fostereksponering for felt så lave som 30-50 nT, men ikke for høyere og lavere felt. (Fournier,2012). Hvis det finnes slike vinduseffekter, vil mye forskning som ser etter dose-respons sammenhenger feile. Det finnes mange rapporter som sannsynliggjør neurologiske skader.

Mineraler

Mengden av mineraler og sporstoffer, spesielt kalsium, i hjernen og andre organer forandres. (Shandela,1988). Inntak av sukker kan gjenopprette kalsiumbalansen. Sukkerhunger er et mulig faresignal. En norsk lege har påvist økt utskillese av kreatinin i urin etter kort tids felteksponering.

Alzheimer og demens

En svensk undersøkelse viser mer Alzheimer og aldersdemens ved eksponering for magnetfelt. Feltstyrken tilsvarer det som finnes i vanlige boliger. (Feychting,1998) En metaanalyse av 14 undersøkelser konkluderer med sammenheng mellom felt og Alzheimer. (Garcia,2008). Egen erfaring antyder at redusert feltbelastning utsetter sykdomsutviklingen. Alzheimer antas å bli en av våre mest behandlingskrevende og kostbare sykdommer.

Arveanlegg og abort
Misdannede barn

Et økt antall kromosomskader er påvist blant personer som er utsatt for felt fra høyspentledninger. Antall barn født med misdannelser er høyere enn normalt. (Shandela,1988) Flere rapporter sannsynliggjør fosterskader. Risikoen for abort var høyre ved bruk av gamle dataskjemer istedenfor lavstrålskjermer. (Lindblom,1992) Lavfrekvente magnetfelt kan øke enkelte kjemiske stoffers brystkreftutviklende effekt.(Beniashvili,1991).

Skitten strøm
Stetzerapparat

Uttrykket "skitten strøm" brukes om andre frekvenser i strømnettet en den normale 50 Hz vekselstrømmen. Lysstoffrør, sparepærer, datautstyr og elektronikk generelt, er viktige kilder. Fenomenet måles i Graham/Stetzer (G/S) med f.eks. et Stetzerapparat i husets stikkontakter. Det er lite kvalitetsforskning rundt temaet. (de Vocht,2010). Selgere av skjermings- og måleutstyr dominerer diskusjonen.

Skjerming av skitten strøm

Egne erfaringer fra målinger tilsier at felt fra "skitten strøm" er en avsporing med mindre betydning. Radiofrekvent stråling direkte fra kilder til "skitten strøm" er vanligvis et større problem enn signalet som følger ledningsnettet. Det er felt fra "ren strøm" som utgjør hovedfaren. Hvis ønskelig, kan en filtrere bort uønskede frekvenser ved å kjøpe billige "ferrite beads" fra Elfa.no.

Økt kvikksølvutskillelse fra amalgam

En svensk undersøkelse sannsynliggjør at lavfrekvente magnetiske felt øker utskillelsen av kvikksølv fra amalgamfyllinger. I en saltløsning liknende spytt plassert foran enkelte dataskjermer økte utskillelsen 300-500%. En senere undersøkelse fra Norzink i Odda bekreftet forholdet. Ansatte ved smelteverk utsettes for meget høye felt. Det påvises høyere kvikksølvnivå i urinprøver etter arbeidsuker enn friuker.

Rettsavgjørelse om høyspentledninger

I Norge er det en rettsavgjørelse på at elverkene har lov til å bygge høyspentledninger tett inntil huset ditt (Aftenposten,26.9.89). Begrunnelsen er ikke at høyspentledninger er ufarlig. De er bare ikke mer farlig enn elektriske apparater i hjemmet.

Feil premisser

Til overmål er dette feil. Nærliggende høyspentledninger gir kraftigere lavfrekvente magnetiske felt enn elektrisk utstyr. Elektrisk utstyr er også noe man kan plassere vekk fra sove- og oppholdsplass, eventuelt velge å ikke ha slått på.

Redusert produktivitet

Arbeidsplasser nær høyspentledninger gir trolig redusert produktivitet. For eksempel flyttet gamle Tandberg, Norsk Data, Sysscan, og Bik Bok alle inn nær høyspentledninger før nedturen begynte.

Felt og feriesteder

Enkelte sykdommer bedres ved ferie i varme land. Felt fra strømnettet kan være en av de viktigste faktorene sammen med lys og varme. På Kanariøyene er feltnivået spesielt lavt pga. lite strømforbruk og jordkabler. I Tyrkia, Østen, og spesielt Hellas, er feltbelastningen ofte høy pga. dårlig ledningsnett.

Litteratur:

Carpenter, D. 2012. "Bioinitiative 2012 Report", Bioinitiative.org.
Smith,CW. Best,S. 1989 "Electromagnetic man - health hazards in the electrical"; Dent, London
Becker,RO. & Selden,G. 1985 "The body electric - electromagnetism and the foundation of
  life", Morrow, N.Y.
Marino,A. 1987 "Modern bioelectrisity", Dekker N.Y.
Frøhlich,H. 1988 "Biological coherence and response to external stimuli", Springer Verlag,
  Heidelberg
Presman,AS. 1970 "Electromganetic fields and life", Plenum Press, N.Y.
NYS Dept of Health. 1987 "New York State Power Line Project Scientific Advisory Panel Final
  Report", N.Y.
Electronics World 1990 "Killing fields", Februar, England
Electronics World. 1990 "Case builds against power line leukemia", November,
  England
Schjeldrup,V. 1987 "Elektromagnetismen og livet", Dreyer
Brodeur,P. 1989 "Currents of death", Simon and Schuster, N.Y.
Skyberg,K. & Vistnes, AI. "Lavfrekvente magnetiske felt i arbeidsmiljøet", Tidsskift Nor
  Lægeforning 9, 1994.
NOU 1995:20 "Elektromagnetiske felt og helse - forslag til en forvaltningsstrategi", Oslo 1995

Adresser:

Elöverkänsligas Riksförbund, Blåsutvägen 53, 121 36 Johanneshov, Sverige. 00 46 8 712 90 65
Folkets Strålevern, Fjelkensvingen 10, 1395 Hvalstad. 66 90 49 22
Foreningen for El-Overfølsomme (FELO), Fagerliveien 13, 0587 Oslo. 32 73 30 09
Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo. 21 07 70 00

Referanser:

Ahlblom,A. et al. 1987 "New York State power line project scientific advisory panel final report",
  NYS Dept of Health, N.Y.
Beale, IL et al. 1997 "Psycological effects of Cronic exposure to 50 Hz magnetic
  fields in humans living near extra-high-voltage transmission lines",
  Biolectromagnetics 18:584-594, NY
Beale, IL, et al. 1997 "Association of health problems with 50 hz magnetic
  fields in human adults living near power transmission lines", 2. World
  Congress on Electricity and Magnetism in Biology and medicine, Bologne, Italia
Becker,RO. & Selden,G. 1985 "The body electric - electromagnetism and the
foundation of life", Morrow, N.Y.
Beischer,DE. et al. 1973 "Exposure of man to magnetic fields alternating at extremely low
  frequency". Naval Aerospace Medical Reasearch Laboratory, Florida. (Hemmelig)
Beniashvili,DS. 1991. "Low-frequency electromagnetic radiation enhances the induction
  of rat mammary tumors by nitrosomethyl urea.", Cancer Lett, Dec.
Bracken TD. 2002. "Assessing compliance with power-frequency magnetic-field
  guidelines." Health Phys, Sept
Buchard,JF. 2006. "Plasma concentrations of thyroxine in dairy cows exposed to 60 Hz
  electric and magnetic fields." Bioelectromagnetics, May.
Canseven, AG. 2006. "Suppression of natural killer cell activity on Candida stellatoidea by
  50 Hz magnetic field." Electromagn Biol Med, 25(2)
Cremer-Bartels,G. 1983 "Influence of low magnetic field strength variations on the retina and
  pineal gland of quails and humans", Graefe's Ach. Ophtalmology, 220:248-252
de Vocht, F. 2010. "Dirty electricity": what, where, and should we care?",J Expo Sci Environ
  Epidemiol. Jul.
De-Kun, Li. 2011. "Maternal Exposure to Magnetic Fields During Pregnancy in Relation to the
  Risk of Asthma in Offspring." Arch Pediatr Adolesc Med. August 1 De-Kun, Li. 2011.
Dowson,D. et al. 1988 "Overhead high voltage cables and recurrent headaches and
  depressions", The Practitioner
Feychting, M. 1998. Dementia and occupational exposure to magnetic fields. Scand
  J Work Environ Health, februar.
Fournier, NM, 2012. "Neurodevelopmental anomalies of the hippocampus in rats exposed to weak
  intensity complex magnetic fields throughout gestation."Int J Dev Neurosci., Oct.
García AM, 2008. "Occupational exposure to extremely low frequency electric and magnetic fields
  and Alzheimer disease: a meta-analysis". Int J Epidemiol. 2008 Apr.
Gye. MC. 2012. "Effect of electromagnetic field exposure on the reproductive system", Clin Exp
  Reprod Med. Mar;39.
Lande M. "Astma, allergi og lavfrekvente magnetiske felt - finnes det en mulig
  sammenheng", 2001. Nord Tidsskr Biol Med, nr 1
Lin,RS. 1985 "Occupational exposure to electromagnetic fields and the occurrence og brain
  tumors", Journal of Occupational medicine, 27
Lindbohm,ML. 1992. Magnetic fields of video display terminals and spontaneous
  abortion. Am J Epidemiol. November.
Lærum,OD. 1988 "Kroppsrytmene og lyset", 70:73. Alma Mater, Bergen
McDowall,ME. 1983 "Leukemia mortallity in electrical workers in England and Wales",
  Lancet,29,246
Maes,W. 1990 "Stress from current and radiation", Lecture notes, Schorlemer str. 87,
  D-4040 Neus, Tyskland
Marino,A. 2002. "Consistent magnetic-field induced dynamical changes in rabbit
  brain activity detected by recurrence quantification analysis."
  Brain Res, Oct 2002.
Marron, MT. 1988. "Low frequency electric and magnetic fields have different
  effects on the cell surface." FEBS Lett, Mar 28
Milham,S. 1982 "Mortality from leukemia in workers exposed to electrical and magnetic fields",
  New England J.of Medicine, 307:249.
Milham,S.1996 "Increased incidence of cancer in a cohort of office workers
  exposed to strong magnetic fields." Am J Ind Med, Dec
Perry,FS. et al. 1981 "Environmental power-frequency magnetic fields and suicide", Health
  Physics,41:267-77.
Perry,FS. & Pearl,L. 1988 "Health effects of ELF fields and illness in multistorey blocks",Public
  Health,102,11-18
Perry,FS. et al. 1989 "Power frequency magnetic fields, depressive illness and myocardial
  infarction". J.Public Health, May
Reichmanis, M. et al. 1979 "Relation between suicide and electromagnetic field and overhead
  power lines". Physiol. Chem. 11:395-403
Roychoudhury S, 2013. "Influence of a 50 hz extra low frequency electromagnetic field on
  spermatozoa motility and fertilization rates in rabbits.", Environ Sci Health A Tox
  Hazard Subst Environ Eng. Aug;44
Savitz,DA. 1988. "Childhood cancer and elektromagnetic field exposure", American. Journal of
  Medicine, 128
Savitz,DA. 1999 "Magnetic field exposure and cardiovascular disease mortality
  among electric utility workers.", Am J Epidemiol, Jan 15
Shandela,MG. et al. 1988 "Biological effects of power-frequency electric fields in the
  environmnet", i Modern Bioelectrisity, Dekker N.Y. 1988
Smith,CW. & Baker,RD. 1982 "Comments on the paper Environmental power-frequency
  magnetic fields and suicide", Health Physics,43(3),439-41
Statistisk sentralbyrå. 1994. "Statistisk årbok", 448, Oslo
Tomenius,L. 1982 "Electrical constructions and the 50Hz magnetic fields at the dwelling of  tumor
  cases (0-18 years) in the county of Stockholm", Int. Symposium, Praha 1982.
Wertheimer,N. & Leeper,E. 1979 "Electrical wiring configuration and childhood cancer", 
  Am.J.Epidemiol.109,273-84.
Wertheimer,N. & Leeper,E. 1982 "Adult cancer related to electrical wires near the home", Int.
  J.Epidemol. 273-84.
Wertheimer,N. & Leeper,E. 1988 "Magnetic fields exposure related to cancer subtypes",
  Ann. N.Y. Acad. Sci., 502:43-54.
WHO. 1987 "Magnetic fields" EHC Series no. 69, Geneva: WHO/IRPA
Wilson,BW. 1988 "Chronic exposure to ELF fields may induce depression.
Bioelectromagnetics, 9
Wright, WE. et al. 1982 "Leukemia in workers exposed to electrical and magnetic fields",
  Lancet,ii,Jan 29.,1160-1.

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 

Prøvebo et optimalt
miljø i ferien

Ukesleie av leilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc Testleilighet Gran Canaria



Uopplagt hjemme - frisk borte?