Radioaktiv stråling og fare for kreft

Strålingsbidraget fra røyking skyldes at polonium og andre radioaktive stoffer tas opp av tobakksplanten (Shousha,2012). Tsjernobylulykken inkluderer direkte stråling og stråledose via næringskjedene første året etter ulykken. En senere undersøkelse sier at 100-500 nordmenn vil dø over en 50 års periode pga. Tsjernobyl. (Aftenposten, 20.04.06)

Radioaktiv forurensing kan akkumuleres i mat via næringskjedene. Mest kjent er cesium fra Tsjernobyl som tas opp i sopp og lav som igjen spises av sauer og reinsdyr. Ferskvannsfisk som ørret og røye innholder også cesium. Havutslipp av technesium fra Sellafield og til en hvis grad La Hague akkumuleres i tang og hummer. Gamle atmosfæriske prøvesprengninger av atomvåpen har også bidratt med cesium og plutonium.

Hus av stein og mur har noe høyere radioaktivitet enn trehus. Stein til byggningsformål bør måles. Det finnes områder med betydelig høyere radioaktivitet i berggrunnen enn vanlig, f.eks., Tjøme og Ulefoss.

De første selvlysende armbåndsurene var svært radioaktive. Eldre selvlysende klokker bør testes før de brukes. Egne erfaringer fra mange års innemiljømålinger indikerer at slike klokker muligens utgjør en reell helsefare.

Radioaktiv stråling består av alfa-, beta-, og gammastråling. Sammen med røntgenstråling og delvis UV er dette såkalt ioniserende stråling. Myndighetene sier enhver ioniserende stråling bør unngås så langt mulig. Det finnes trolig ingen sikre grenser. Universitetsmiljøene er delvis uenige i dette.

Alfa- og til dels betastråling har lav gjennomtrengningskraft. De stoppes i stor grad av luft, hud, klær, og vegger. Denne typen radioaktivitet er hovedsakelig farlig når du spiser eller puster inn radioaktive partikler eller gass. Gammastrålingen trenger gjennom gulv og vegger. Den er skadelig enten den stammer fra miljøet rundt deg eller fra kilder i kroppen.

Det er allment akseptert at ioniserende stråling øker kreftfaren, skader arveanleggene, og gir fosterskader. Ved Haukeland Sykehus fant man at i deler av Norge økte antall spontanaborter med 16% etter Tsjernobyl. Antall barn født med misdannelser i sentralnervesystemet økte 250% (Arbeiderbladet,30.1.90).

Rundt sovjetiske atomprøvefelt er barnedødeligheten første leveår på over 20%. Skader på sentralnervesystemet er viktigste dødsårsak. I Murmansk fødes 20% av barna med misdannelser. Det er også her påvist redusert intelligens hos barn som ble utsatt for radioaktiv stråling under svangerskapet.

Selv om det ikke utvikles sykdom, antas det å være en ekstrabelastning for kroppen å "rydde opp" etter all ioniserende stråling. Dette kan trolig medføre at kroppen ikke greier å håndtere andre belastninger. Immunforsvaret kan reduseres.

Eksitering

Det er lite forskning på helseskader og redusert livskvalitet som ikke skyldes strålingens ioniserende virkning. Ved ionisering løsrives et eller flere elektroner fra et molekyl. Stråling vil også eksitere molekyler. Elektronene får da øket energi, men ikke nok til å løsrive seg. Enkelte forskningsresultater tyder på at biologiske effekter av eksitasjon kan medføre helseskader. (Frølich,1988. Marino,1987).

Troverdigheten til myndigheter og kjernekraftindustrien bør vurderes som relativt lav. Radioaktive utslipp og skadevirkninger er blitt holdt skjult. Det ble også garantert at kjernekraftverk var 100% sikre før Three Miles Island, Tsjernobyl og Fukushima ulykkene. Radioaktivt avfall kan måtte lagres i tusenvis av år. Norge har et slikt lager i Himdalen i Akershus.

Anslagene over antall dødsfall fra Tsjernobyl varierer fra 900 000 og ned til 30 avhengig av hvilke forskere man vektlegger. Det hevdes videre at atomkraft har spart 1.8 millioner liv pga. redusert forurensning fra kullkraft. (Aftenposten, 2013.04.17) Dette illustrerer at noen forskere er villig til å levere nesten ethvert svar hvis de betales med forskningsmidler.

Forskning på langtidsvirkninger av radioaktivitet er komplisert. Tvilen kommer nesten alltid kjernekraftinteressene til gode. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, tidligere Statens Stålevern, var nær knyttet til driften av Norges to atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Under Tsjernobylulykken ble ansatte som uttalte seg til pressen truet med oppsigelse. Den offisielle informasjonen om ulykken var systematisk villedende for ikke å skape "unødvendig engstelse".

Røykvarslere bruker enten lys eller radioaktivitet til å oppdage røyk. De som bruker radioaktivitet inneholder stoffet americium og spor av plutonium. Strålingen fra røykvarslere er målbar, men antas å være uten eller av liten betydning i kreftsammenheng. Americium gir primært alfa-stråling og er meget giftig.

Innen alternativ medisin skilles det tidvis mellom naturlig og menneskelaget radioaktivitet. For eksempel finnes ikke americium i naturen og mennesket er ikke tilpasset stoffet på samme måte som naturlig radioaktivitet. Det diskuteres om radioaktive røyk¬varslere utgjør et framtidig avfallsproblem. Optiske røykvarslere anbefales ved nyanskaffelse.

Medisinsk bruk av radioaktivitet belaster også kroppen, men har mange nyttefunksjoner, f.eks. innen kreftbehanding og diagnostikk. Røntgen av enkelte indre organer tilsvarer opptil to års naturlig radioaktiv stråling. Ioniserende stråling danner frie radikaler I kroppen. Et kosthold rikt på antioksidanter kan redusere skadevirkningene. (Schechter,1988)) Merk at ofte anbefalt bruk av antioksidanter mot bivirkninger ved strålebehandling mot kreft, trolig også kan reduserer kreftbehandlingens effektivitet (Bairati,2006)