Radioaktiv stråling og fare for kreft, abort fosterskader og misdannelser
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Radioaktiv stråling og fare for kreft

Stråling, kreft, abort, m.m.

Vi lever og har alltid levd med en viss radioaktiv stråling. Vårt strålemiljø består av stråling fra verdensrommet, naturlig radioaktivitet fra stoffer i jorden, radongass, og menneskelaget stråling, f.eks. fra Tsjernobylulykken. Både naturlig og menneskeskapt radioaktivitet påvirker vår helse. Kreft, fosterskader, misdannelser og abort er de mest alvorlige helsefarene.

 

Radioaktivitet og helse
Radioaktivitet belaster oss bl.a. fra grunnen, bygningsmaterialer og radioaktiv forurensing. Noen steder i Norge som på Ulefoss og Tjøme er det mye naturlig radioaktivitet i grunnen.

Dødsfall pga. kreft
Radon

Det dør trolig flere mennesker på grunn av radioaktiv stråling enn på grunn av trafikkulykker. Tabellen nedenfor viser hvor mye hver av de radioaktive kildene bidrar med. Radon, som behandles i neste kapittel, regnes for å utgjøre den største kreftfaren.

 

Strålingskilder og strålebidrag i millisievert

Stråling pr år og anslått variasjon

Anslag over antall kreftdødsfall pr år i Norge

Radongass

4.0 mSv (1-200 mSv)

300

Medisinsk stråling

0.7 mSv

45

Radioaktive stoffer i jorden

0.5 mSv (0.3-2.5 mSv)

30

Stråling fra verdensrommet

0.4 mSv

25

Radioaktive stoffer i murhus

0.4 mSv

-

Radioaktivitet i mat

0.4 mSv (0.1-7 mSv)

25

Tsjernobylulykken 1986/87

0,3 mSv (0.1-8 mSv)

3

Radioaktivitet ved daglig røyking

1.0 mSv (0-1.5 mSv)

-

Røykvarslere

0,0 mSv

0

Maks stråleutsatte arbeidsplasser

20,0 mSv

0

 

Sammenligning av strålingskilder.

Strålingsbidraget fra røyking skyldes at polonium og andre radioaktive stoffer tas opp av tobakksplanten (Shousha,2012). Tsjernobylulykken inkluderer direkte stråling og stråledose via næringskjedene første året etter ulykken. En senere undersøkelse sier at 100-500 nordmenn vil dø over en 50 års periode pga. Tsjernobyl. (Aftenposten, 20.04.06)

Bioakkumulering av radioaktivitet

Radioaktiv forurensing kan akkumuleres i mat via næringskjedene. Mest kjent er cesium fra Tsjernobyl som tas opp i sopp og lav som igjen spises av sauer og reinsdyr. Ferskvannsfisk som ørret og røye innholder også cesium. Havutslipp av technesium fra Sellafield og til en hvis grad La Hague akkumuleres i tang og hummer. Gamle atmosfæriske prøvesprengninger av atomvåpen har også bidratt med Cesium og Plutonium.

Bygningsmaterialer

Grunnforhold

Hus av stein og mur har noe høyere radioaktivitet enn trehus. Stein til byggningsformål bør måles. Det finnes områder med betydelig høyere radioaktivitet i berggrunnen enn vanlig, f.eks., Tjøme og Ulefoss.

Selvlysende klokker

De første selvlysende armbåndsurene var svært radioaktive. Eldre selvlysende klokker bør testes før de brukes. Egne erfaringer tilsier at slike klokker trolig utgjør en reell kreftfare. Enkelte reumatikere hevder å har opplevd bedring etter å ha byttet ut radioaktive klokker.

Ioniserende stråling
Ingen sikre grenser

Radioaktiv stråling består av alfa-, beta-, og gammastråling. Sammen med røntgenstråling og delvis UV er dette såkalt ioniserende stråling. Enhver ioniserende stråling bør unngås så langt mulig. Det finnes ingen sikre grenser.

Mulige positive virkninger av radioaktivitet.

Noe usikkerhet er det imidlertid på området. Enkelte forskningsrapporter sannsynliggjør at lave stråledoser er positivt for helsen. Ved flere gamle kurbad viser det seg å være høy radioaktivitet. Verdens mest radioaktive område finnes i Kerala i India. Flere undersøkelser påviser likevel ikke den forventede økningen av sykdom her. For fosterskader er tallene uklare. (Jaikrishan,2013).

Alfa- og betastråling

 

Gammastråling

Alfa- og til dels betastråling har lav gjennomtrengningskraft. De stoppes i stor grad av luft, hud, klær, og vegger. Denne typen radioaktivitet er hovedsakelig farlig når du spiser eller puster inn radioaktive partikler eller gass. Gammastrålingen trenger gjennom gulv og vegger. Den er skadelig enten den stammer fra miljøet rundt deg eller fra kilder i kroppen.

Kreft, arveanlegg
Fosterskader og abort

Det er allment akseptert at ioniserende stråling øker kreftfaren, skader arveanleggene, og gir fosterskader. Ved Haukeland Sykehus fant man at i deler av Norge økte antall spontanaborter med 16% etter Tsjernobyl. Antall barn født med misdannelser i sentralnervesystemet økte 250% (Arbeiderbladet,30.1.90).

Redusert IQ
Mer forskning,
men ikke midler

En undersøkelse av norske 18-åringer sannsynliggjør 5% lavere intelligens etter høy fostereksponering (Heiervang, 2010). Aftenposten omtalte undersøkelsen sammen med kommentarer fra bl.a. Statens Strålvern og Folkehelsa. De forsøkte å så tvil om tallene. Strategien med å kreve flere undersøkelser, men ikke vil bevilge penger til formålet, så ut til å bli brukt. (Aftenposten, 19.5.2010)

Barnedødelighet

Rundt sovjetiske atomprøvefelt er barnedødeligheten første leveår på over 20%. Skader på sentralnervesystemet er viktigste dødsårsak. I Murmansk fødes 20% av barna med misdannelser. Det er også her påvist redusert intelligens hos barn som ble utsatt for radioaktiv stråling under svangerskapet.

Helsebelastning

Selv om det ikke utvikles sykdom er det en ekstrabelastning for kroppen å "rydde opp" etter all ioniserende stråling. Dette kan medføre at kroppen ikke greier å håndtere andre belastninger. Immunforsvaret reduseres..

Redusert livskvalitet
Ionisering

Det er lite forskning på helseskader og redusert livskvalitet som ikke skyldes strålingens ioniserende virkning. Ved ionisering løsrives et eller flere elektroner fra et molekyl.

Eksitering

Stråling vil også eksitere molekyler. Elektronene får da øket energi, men ikke nok til å løsrive seg. Enkelte forskningsresultater tyder på at biologiske effekter av eksitasjon kan medføre helseskader. (Frølich,1988. Marino,1987).

Troverdighet

Troverdigheten til myndigheter og kjernekraftindustrien bør vurderes som relativt lav. Radioaktive utslipp og skadevirkninger er blitt holdt skjult. Det ble også garantert at kjernekraftverk var 100% sikre før Three Miles Island, Tsjernobyl og Fukushima ulykkene. Radioaktivt avfall kan måtte lagres i tusenvis av år. Norge har et slikt lager i Himdalen i Akershus.

Kjøpt forskning

Anslagene over antall dødsfall fra Tsjernobyl varierer fra 900 000 og ned til 30 avhengig av hvilke forskere man vektlegger. Det hevdes videre at atomkraft har spart 1.8 millioner liv fordi pga. redusert forurensning fra kullkraft. (Aftenposten, 2013.04.17) Dette illustrerer at noen forskere er villig til å levere nesten ethvert svar hvis de betales med forskningsmidler. Enkelte mener dette er vår tids mest alvorlige korrupsjonsproblem.

Komplisert forskning
Norske atomreaktorer

Forskning på langtidsvirkninger av radioaktivitet er komplisert. Tvilen kommer nesten alltid kjernekraftinteressene til gode. Statens institutt for strålehygiene var nær knyttet til driften av Norges to atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Under Tsjernobylulykken ble ansatte som uttalte seg til pressen truet med oppsigelse. Den offisielle informasjonen om ulykken var systematisk villedende for ikke å skape "unødvendig engstelse".

Røykvarslere
Americium

Røykvarslere bruker enten lys eller radioaktivitet til å oppdage røyk. De som bruker radioaktivitet inneholder stoffet americium og spor av plutonium. Kjernekraftindustrien kvitter seg med noe av avfallsstoffene på denne måten. Strålingen fra røykvarslere er målbar, men antas å være uten eller av liten betydning i kreftsammenheng. Americium er meget giftig.

Alternativ medisin
Optiske røykvarslerer

Innen alternativ medisin skilles det tidvis mellom naturlig og menneskelaget radioaktivitet. For eksempel finnes ikke americium i naturen og mennesket er ikke tilpasset stoffet på samme måte som naturlig radioaktivitet. Uansett utgjør radioaktive røykvarslere et framtidig avfallsproblem. Optiske røykvarslere anbefales ved nyanskaffelse.

Medisinsk bruk
Kosthold

 

Medisinsk bruk av radioaktivitet belaster også kroppen, men har mange nyttefunksjoner, f.eks. inne kreftbehanding og diagnostikk. Røntgen av enkelte indre organer tilsvarer opptil to års naturlig radioaktiv stråling. Ioniserende stråling danner frie radikaler I kroppen. Et kosthold rikt på antioksidanter kan redusere skadevirkningene. (Schechter,1988))

Litteratur:

Henriksen,T. m.fl. 1988 "Radioaktivitet stråling helse", Universitetsforlaget, Oslo
Davidson, J. 1986 "Radiation", Daniel Co, England
Statens institutt for strålehygiene, 1989 "SIS 50 år", Oslo
McCunney, RJ. 1989 "Handbook of occupational medicine", Boston

Adresser:

Statens Strålevern, Grini Næringspark 25, 1345 Østerås. 67 14 41 91

Referanser:

Frøhlich,H. 1988 "Biological coherence and response to external stimuli", Springer Verlag,  
  Heidelberg
Jaikrishan, G. 2013. "Study of stillbirth and major congenital anomaly among newborns in
  the high-level natural radiation areas of Kerala, India". J Community Genet. Jan.
Marino,A. 1987 "Modern bioelectrisity", Dekker, N.Y.
Heiervang,KS. 2010 "Effect of low dose ionizing radiation exposure in utero on cognitive function
   in adolescence", Scand. J. of Psych., 51, 210–215.
Schechter, SR. 1988 "Fighting radiation with food herbs and vitamins", East West
  Health Books, USA
Shousha HA, 2012. "Natural radioactivity contents in tobacco and radiation dose induced from
  smoking".Radiat Prot Dosimetry. Jun

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 


Prøvebo et optimalt
miljø i ferien

Ukesleie av leilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc Testleilighet Gran Canaria



Uopplagt hjemme - frisk borte?