Legemiddelindustrien og salg av medisin

Legemiddelindustrien var lenge verdens største og mest lønnsomme bransje. Inntektene er avhengig av at folk er syke. Legemiddelindustrien har således ingen interesse av å finne årsak til sykdom. Mest lønnsomt er legemidler som ikke kurerer sykdom, men holder pasienten symptomfri mot daglig bruk av medisin. I tillegg er det lønnsomt å definere risikofaktorer for friske mennesker slik at de må ta forebyggende medisin.

Forskingen på helse er nesten uten unntak styrt av legemiddelindustriens økonomiske interesser. Norge ser ut til å ha verdens høyeste hyppighet av moderne helseproblemer som astma, allergi, diabetes I, beinskjørhet, kronisk tarmbetennelse og vinterdepresjoner. Det gjøres minimalt for å finne ut hvorfor. I stedet forskes det intenst på utvikling av legemidler mot sykdommene.

Helsetiltak som kostholdsveiledning og innemiljøundersøkelser kan gjøre folk friske. Det er påfallende hvor liten plass slike tiltak har hos leger. Mye styres av at friske mennesker ikke er lønnsomt for legemiddelbransjen. Allerede i 1997 brukte legemiddelbransjen kr 50.000 pr lege for å markedsføre medisinløsninger mot sykdom. (Dagens Næringsliv,31.1.97) Legemiddelsalget økte lenge med ca. 12% årlig. Det var i 2021 i gjennomsnitt kr 5700 pr. innbygger. I Norge brukes det mye penger mot diffuse plager og relativt lite på de nye og dyre kreftbehandlingene.

Nyhetsbrevet "What doctors don't tell you" gir en nyttig motvekt til legenes og farmasøytenes informasjon. Tidsskriftet holder et høyt faglig nivå. I det norske tidsskriftet "Helsemagasinet - Vitenskap og Fornuft" finner en også mye godt dokumentert motekspertise. Organisasjonen "Fritt helsevalg" arbeider for at du som forbruker ut fra korrekt informasjon selv skal kunne velge sunn mat, kostholdstilskudd, behandlingsformer, etc.