Fuktskader, muggsopp, bakterier og midd
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Fuktskader, muggsopp, bakterier og midd

Mikroorganismer
Fuktskader

Vi er omgitt av mikroorganismer som muggsopp, alger, bakterier, og virus. De fleste av disse har nyttige oppgaver i kroppen og naturen generelt. På enkelte steder, f.eks. fuktskadde boliger og sykehus, kan det oppstå skadelig vekst av mikroorganismer.

Muggsopp i innemiljøet

 

Muggsopp
Hvis luften i en bolig med muggsoppsporer i svevestøvet dyrkes opp, kan det se slik ut. Et slikt innemiljø gjør at svært mange opplever luftveisplager, unormal tretthet og mange andre helseproblemer.

Kildert il muggsopp
Kondens

I boliger er fuktskadde kjellere, dårlige bad, vannlekkasjer, luftfuktere, planter med mugg, og uttørrede vannlåser vanlige kildene til uheldige mikro-organismer. Kondens pga. dårlig isolerte ute- og kjøleromsvegger kan også gi muggvekst. Mugg er ofte skjult bak ytterflater som ser uskadde ut. Mange biler har air condition anlegg med muggsoppvekst pga. kondensvann.

Konstruksjonsfeil og fukt under byggingen

Konstruksjonsfeil og byggeslurv gir mange nye boliger muggproblemer. For eksempel, har mange blokkleiligheter store sopproblemer fordi betongen ikke har fått tørre ut før innegulvet har stengt fukten inne. Hus blir oppført mens det regner kraftig. Kaldloft er ikke godt nok isolert og utluftet. Dette gir kondens og muggsopp.

Gamle fuktskader

Gamle fuktskader som ikke er fagmessig utbedret, kan gi problemer med muggsopp i tiår etterpå. Selv om fuktkilden er borte, kan muggen fortsette å leve. Hovedreglen er at alt sopp- og råteskadd materiale inkludert isolering skal byttes for å unngå helseproblemer.

Soppsporer

 

Avgasser
Farligere enn røyking

Fukt, mugg og store mengder soppsporer i innestøvet er en av faktorene som alene kan gjøre et hus sykt. Hvis man slår forsiktig på tørt mugg, kan en se at det står en sky av soppsporer ut i luften. Soppsporene vil finnes i tepper, møbler, etc., lenge etter at mugget er fjernet. Mikroorganismevekst ved fuktskader gir også skadelige avgasser. Det svenske folkehelseinstituttet mener helseskadene er større enn ved røyking. (Aftenposten,1.6.95)

Mykotoksiner
Mugglukt

Mikroorganismevekst ved fuktskader gir også skadelige giftstoffer, såkalte toksiner. Mykotoksiner fra muggsopp setter seg i tekstiler, treverk, møbler m.m. Mugglukten i f.eks. tøy oppbevart i fuktige kjeller, kan være umulig å vaske bort.

Sanering av mykotoksiner
Mugglukt

Allergikere har ofte problemer med å oppholde seg i tidligere fuktskadde boliger etter at alt mugginfisert materiale er fjernet. Dette er fordi mykotoksiner som har satt seg i andre bygningsmaterialer, ikke er sanert. Vask med Klorin eller hydrogenperoksyd er en vanlig saneringsmetode, men dette kan ikke desinfisere baksiden av veggene, under tregulv, inne i møbelstopp, o.l.

Osonbehandling

For å fjerne slike mykotoksiner fra en bolig, kan det være nødvendig med en osonbehandling. Oson bryter ned mugglukt og dreper samtidig restmugg, bakterier og midd. Virus og sporeformer drepes i begrenset grad. Oson brytes raskt ned til vanlig oksygen og gir ikke skadelige langtidsvirkninger. Nesten alle opplever at luften blir lettere. Teppe- og røyklukt forsvinner også.

Ikke-allergikere og mykotoksiner
Nyreskader

Det er en utbredt misforståelse at kun allergikere blir syke av muggsopp. Toksiner fra mugg og andre mikroorganismer kan være ekstremt giftige. Enkelte klassifiseres som masseødeleggelsesvåpen og er forbudt i krig. (Madsen,2001) Akutt nyresvikt er kjent etter å ha pustet inn mykotoksiner fra vanlig forekommende muggsopparter på korn. (Di Paola,1994). På Balkan er muggsopp i korn trolig årsak til et epidemisk antall dødsfall pga. nyreskader.

Mykotoksiner fra mat
Øl, grovbrød

Vi får i oss mykotoksiner via mat, luftveiene og tildels huden. Det har tradisjonelt vært mest fokus på inntak via mat. Vanlige kilder er kornprodukter, øl, ost, melk, svinekjøtt, kaffe, druer, tørket frukt, vin og krydder. Det påstås at fuktskadd korn primært brukes i grovbrød og øl. Middelhavdiettens hvite brød kan således være sunnere. I øl påvises varierende nivå av mykotoksiner. Stort inntak av enkelte typer kan gi eksponering over faregrensene. (Varga,2013)

Mykotoksiner fra luft

Mykotoksiner tas i stor grad også opp fra luften vi puster inn. (Skaug,2001. Iavicoli,2002) Faregrensene for enkelte mykotoksiner er trolig satt vesentlig for høyt. Nedbrytningen av mykotoksiner i kroppen er svært langsom. Det antatt farligste mykotoksinet, ochratoxin, halveres i blodet hver 35. dag. (Petzinger,2000)

Langsom nedbrytning av mykotoksiner

Ochratoxin produseres i fuktige innemiljøer bl.a. av vanlige sopparter som Penicilin og Aspergillus. Bedring av helseproblemer knyttet til ikke-allergiske virkninger av muggsopp vil derfor være langsom. Flere av de svovelholdige stoffene i hvitløk øker nedbrytningen av mykotoksiner i kroppen.

Helseskader

Soppsporer og mykotoksiner kan gi utmattethet, immunsvikt, astma, allergier, øye- og luftveisirritasjoner, hodepine, kroniske fordøyelsesproblemer, hoste, frysninger, muskel- og leddsmerter, hudirritasjoner, svimmelhet, m.m. Enkelte muggsopparter er meget kreftfarlig. Andre gir nyreskader. Urinsyregikt kan påvirkes av mykotoksiner. Allergikere reagerer mer på muggsopp enn andre, selv om de ikke er allergiske mot muggsopp.

Kronisk tretthet

Kronisk tretthet rammer stadig flere. I en amerikansk undersøkelse av urin fra personer med "chronic fatigue syndrome" diagnosen, ble det påvist mykotoksiner hos 93%. I kontrollgruppen var det 0%. Det ble testet på ochratoxin A, aflatoxins og macrocyclic trichothecenes. (Brewer,2013) Egne erfaringer tilsier at muggsopp er årsak til unormal tretthet hos svært mange.

Soppinfeksjoner

Mennesker kan få soppinfeksjoner, f.eks. fotsopp fra svømmehaller. Flass skyldes tidvis soppinfeksjon i hodebunnen. Svært mange har soppinfeksjoner uten at det oppdages av lege. (Peraica,1999) En undersøkelse viser at ved psoriasis har 50% soppinfeksjoner i den avflassende huden. (Noah,1990) Kombinert behandling av soppinfeksjon og psoriasis kan være nødvendig for gode resultater.

Dyrkingstest
Fuktmålinger og inspeksjon

Det finnes svært mange mikroorganismer. Dyrkingstester for muggsopp og bakterier gir en god indikasjon på i hvilken grad det er mikroorganismevekst i boligen. For å lokalisere kildene, må testene kombineres med fuktmålinger, inspeksjon og lukt i alle rom, inkludert kjeller og loft. Enkelte ganger er det nødvendig å åpne tak, vegger og gulv.

Mugghunder

Spesialtrente mugghunder kan lukte hvor det er mugg. De kan noen ganger være nyttige til å påvise hvor det er muggsoppsporer i luften uten at en finner kilden. Men hundene får ofte problemer med mugg høyt oppe og i rom med mye mugglukt. Våre egne neser kan også være nyttige til å lukte seg fram til mugg.

Artsanalyse av muggsopp

Artsanalyse av muggsoppartene i forhold til påviste allergier kan være interessant. På den annen side er artsanalyse kostbart. Med 1.5 millioner forskjellige muggsopparter blir det også mye usikkerhet. Det er ofte bedre å anvende pengene på å fjerne muggen. Uansett soppart skal det ikke være muggvekst i en bolig.

Fuktig vær
Matintoleranse og candidasyndromet

Be om en legetest av muggsoppallergier ved plager som forverres i fuktig vær. Det samme gjelder ved reaksjoner på mat som inneholder sopp og gjær. Vår erfaring er muggsoppallergier gir et stort antall mennesker diffuse, men tildels alvorlige helseproblemer. Aktuelle leger finner du i adresselisten etter kapitlet. Mange er overfølsomme for gjær i maten eller har problemer med Candidasyndromet. Disse reagerer også ofte på muggsoppsporer i inneluften.

Vask og desinfeksjon

De fleste mikroorganismer kan fjernes ved vask og kjemisk desinfeksjon. Dagens boliger vaskes stort sett for ofte og med for mye bruk av avanserte vaskemidler. Kjemikaliene som brukes er trolig mer skadelig enn støv. Når vi sier at et hus lukter rent, er det vanligvis luftfuktighet og gasser fra vaskemidlene vi kjenner. Unngå bruk av vaskemidler som inneholder formaldehyd eller mangler varedeklarasjon.

Lys og luft

Økt lys og luftgjennomstrømning er de beste midlene mot uønskede mikroorganismer. UV lys dreper mugg. Ved luftfuktighet under 45% reduseres mikroorganismeveksten kraftig. Mugg trives best i sure omgivelser og med organiske materialer som næring.

Fuktige kjellere

Fuktinntrenging i dårlig drenerte kjellere er vanlig. Ofte er årsaken stort vann-trykk mot vegger i skrånende terreng. Høy grunnvannstand og oppkommer kan også gi fukt i kjelleren. Fuktinntrenging gir nesten alltid muggvekst. Soppsporer og gassformige mykotoksiner følger luftgangen opp i boarelet over. Mange får allergier og opplever unormal tretthet. En undersøkelse antyder at fuktskader i mur gir større plager enn i tre. (Meklin,2002)

Oversvømmelser
Vask og tepperensing

Mange har opplevd oversvømmelser i kjelleren. Oversvømmelsen kan skylde at regnvann trenger inn eller at kloakk komme opp fra sluk. Selv om oversvømmelsen er kortvarig og bygggtørkere anvendes, kan det oppstå store muggsproblemer i treverk, tepper, isolasjon o.l. For mye vann brukt ved vasking og spesielt tepperensing kan gi samme type problemer.

Vannfilm over plast

Også moderne materialer som, f.eks., skummet PVC våtromstapet, myk plast, og enkelte typer dekkbeis, gir godt grunnlag for soppvekst. Vannfilmen over vinylbelegg som vaskes, gir høy bakterievekst i motsetning til tregulv. Tilsvarende vannfilm over plast kan oppstå ved høy luftfuktighet.

Plast, varmekabler ogdownlights

Nyere byggevaner kan gi økt mikroorganismevekst. Plast kan stenge mye fukt inne i en bolig. Det kan f.eks. ligge hundrevis av liter med vann i en etasjeskiller hvor det er brukt plast. Varmekabler i våtrom kan gjøre sluk til yngleplasser for mugg og bakterier. Downlights i taket kan avgi så mye varme til et eventuelt kaldloft over at det blir kondensproblemer og mugg i loftstaket.

Midd

I sengetøyet finnes det midd og organisk støv fra disse. Midd krever stort sett over 45% luftfuktighet. De vil ha vanskeligheter med å overleve i andre deler av boligen enn sengen. Midd krever temperaturer i området 2-45 grader. Husstøvallergi er vanligvis en reaksjon på organisk støv fra midd. Ved å legge hodeputen i fryseren om dagen fjernes mye av middproblemene. Slå også opp dynen fra madrassen.

Alger

 

Det er mindre kjent at alger i husstøvet kan gi betydelige plager. Ca 90% av boligene har slike alger. Av allergiske barn reagerer 21% positivt på algetest. Akvarium ser ut til å være spesielt ugunstig for algeallergikere. Elver, vann, myr, fuktige jorder, rå kjellere, vann i blomsterpotter og luftfuktere medvirker også. Mikroorganismer kan også gi smittsomme sykdommer.

Sterilt miljø

Et helt sterilt miljø uten mikroorganismer i lufta, drikkevannet, eller maten er muligens også farlig. Immunforsvaret får ingen naturlige fiender og begynner muligens å reagere allergisk på ufarlige stoffer. Teorien framsettes i Scientific Americans temanummer om immunforsvaret. (Scientific American,1993) Vårt naturlige miljø er ikke sterilt.

Litteratur:

Clayton,Y. 1985 "Medical mycology, pocket picture guide", Gower medical,
   London
Hall,G. 1984 "Mikrobiologi og hygiene", Tanum Oslo
Planverket. 1987 "Sunda och sjuka hus", Rapport 77, Stockholm
Byggforsk. "Fuktsikring av bygninger", Byggedetaljblad A514.221, Oslo

Adresser:

Mycoteam a.s, Forskningsveien 3B, 0371 Oslo. 46 97 55 00. (Sopp og
  insektkonsulent)
Helserådet i Kommunen.
Kilden Helse, Lege Roald Strand, Bogstadveien 35, 0366 Oslo
  (Muggallergier)
Lege Anna Katrine Ljøgodt, Balderklinikken, Munchsgt 7, 0165 Oslo. 22 11 50 02
  (Muggallergier)

Referanser:

Brewer JH. 2013. "Detection of mycotoxins in patients with chronic fatigue
  syndrome.", Toxins (Basel). Apr.
Di Paolo, N. 1994. Inhaled mycotoxins lead to acute renal failure. Nephrol Dial
  Transplant;9
Iavicoli, I. 2002. External and internal dose in subjects occupationally exposed
  to ochratoxin A. Int Arch Occup Environ Health, Aug.
Noah, PW. 1990. The role of microorganisms in psoriasis, Semin Dermatol, Dec: 9(4)
Madsen, JM. 2001. Toxins as weapons of mass destruction. A comparison and
  contrast with biological-warfare and chemical-warfare agents.
  Clin Lab Med, Sep.
Meklin, M. 2002. Indoor air microbes and respiratory symptoms of children in
  moisture damaged and reference schools. Indoor Air, Sep
Peraica, M. 1999. Toxic effects of mycotoxins in humans. Bull World Health
  Organ. 77(9)
Petzinger, E. 2000. Ochratoxin A from a toxicological perspective. J Vet
  Pharmacol Ther. Apr;
Scientific American, 1993. "Life, death, and the immune system", Sept.
Skaug, MA. 2001. Ochratoxin A in airborne dust and fungal conidia.
  Mycopathologia;151(2)
Varga, E. 2013. "Survey of deoxynivalenol and its conjugates deoxynivalenol-
  3-glucoside and 3-acetyl-deoxynivalenol in 374 beer samples.", Food Addit
  Contam Part A; Chem Anal Control Expo Risk Assess. 30

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 


Prøvebo et optimalt
miljø i ferien

Ukesleie av leilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc Testleilighet Gran Canaria



Uopplagt hjemme - frisk borte?